Dataspill i mediene
16.11.2011 av Eskil Hadland / NyheterDen siste tiden har dataspill fått veldig hard medfart i mediene. Debatten blusset opp da spillet Call of Duty: Modern Warfare 2 ble politianmeldt. Det er blitt hevdet at Breivik har fått inspirasjon og trening gjennom dataspill. Enkelte dataspill har blitt omtalt som samfunnsforurensende. Foreldre og lærere er bekymret for barn og unges bruk av dataspill som underholdning.
KANDU og andre har involvert seg aktivt i debatten i den siste tiden, og her en kort oppsummering.
Debatten har må kunne sies å ha vært massiv. Presseansvarlig og Info-organizer ved The Gathering, Simon Eriksen Valvik har flere ganger vært intervjuet i mediene. Til avisen Fedrelandsvennen har han blant annet kommentert: -Det ville være synd om en begynner med sensur av videospill. Forskjellen mellom for eksempel film og videospill, er at i filmer prøver man å fremstille en virkelighet med virkelige mennesker, mens videospill er animasjoner. Jeg tror spillerne klarer å skjelne mellom spill og virkelighet.
Generalsekretær i Hyperion, Mikal Kvamsdal, har også kommet med et debattinnlegg i Dagbladet. Han skriver blant annet: «Dataspill er en interesse som kan være sosial, avslappende, lærerik og morsom. Det kan også være en virkelighetsflukt for de som ikke finner mestringsarenaer og sosiale nettverk i den virkelige verden. Dataspill kan også være sport.»
Torsdag forrige uke ble nestleder i KANDU, Andreas-Johann Ulvestad intervjuet av VG. Av positive ting om dataspill sier han til VG: -Spill generelt som fellesnevner skaper en sosial ramme, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. De visker ut sosiale skillelinjer som er vanlige i skole, og er basert på ferdigheter og moro.
Serietegneren Lise Myhre har også kommet med et kunstnerisk innspill til debatten, gjennom en Nemi-stripe torsdag 3. november. Vi skulle gjerne gjengitt stripen her, men det ville ha kostet oss nesten en TG-billett for et par måneders publisering. Vi henviser derfor til Dagbladet, hvor stripen er publisert.
Ikke bare får data- og tv-spill gjennomgå i samfunnsdebatten på grunnlag av elementer av vold. Den amerikanske dyrevernsorganisasjonen PETA har nylig lansert en svertekampanje mot Super Mario. Anledningen er utgivelsen av «Super Mario 3D Land» til Nintendo 3DS. Grunnlaget er den velkjente powerup-drakten med hale, som gjør at Mario kan fly.
Her følger en samling lenker til artikler om dataspill fra de siste ukene:
10/11 - Forsker: - Dataspill er et rent underholdningsmedium
10/11 - Oppfordrer til boikott av dataspill
10/11 - – Sprøtt at barn skal kose seg med blod og gørr
10/11 - 300 sekunder: Det er bare et spill
09/11 - Avviser at dataspill fører til vold
09/11 - - Jeg har blitt strengere etter at jeg laget filmen
09/11 - - Pang! Du er død
09/11 - Foreldre kjøper voldelige spill til barna
09/11 - - Sprøtt at barn skal kose seg med blod og gørr
09/11 - Advarer mot drepe-spill
07/11 - Fantasifullt om spilltrening
04/11 - Denne videoen blir det bråk av
03/11 - - Alle som spiller, er ikke terrorister
02/11 - - Over tid vil dette ødelegge samfunnet vårt
02/10 - Er det slik terroristen trente på å drepe?
01/10 - Ler av politianmeldelse av spill
01/11 - Spillet Call of Duty politianmeldt
01/11 - Vil ikke forby voldelige dataspill
31/10 - - Interessant initiativ
31/10 - Kristiansander anmelder dataspill
Her følger et utvalg av forskningsbasert materiale som stikker hull på mange myter om vold og dataspill. Det er ikke funnet bevist at voldelige videospill får mindreårige til å oppføre seg aggressivt. En studie konkluderer også med at spilling av voldelige spill faktisk kan redusere voldskriminalitet. Konklusjoner om at dataspillvold ikke er farlig for barn og unge, må likevel ikke medføre et frislipp av alle spill til barn uansett alder. KANDU støtter en ansvarlig holdning til dataspill, og respekt for de aldersgrensene som er satt av spillutgivere og mediaovervåkningsorgan (PEGI).
Her følger et utvalg av forskningsbasert materiale, med lenker til publikasjonene:
«Dataspill og vold», en rapport av spillforsker Faltin Karlsen, om spillernes oppfatning av voldsskildringer i spill, som mer eller mindre sier at der folk som ikke spiller ser blod og gørr, ser spillerne visuelle tilbakemeldinger på aktiviteter.
Høyesterett i USA har i oktober 2010 kommet med følgende konklusjon om dataspill og vold: «Psychological studies purporting to show a connection between exposure to violent video games and harmful effects on children do not prove that such exposure causes minors to act aggressively.»
En undersøkelse gjennomført av Faltin Karlsen og Trine Syvertsen med tittelen «Medieregulering og foreldre» er en grundig undersøkelse gjort i tre faser, og omhandler foreldres oppfatning av regulering av elementene reklame, banning, vold, blasfemi og seksualitet eller pornografisk innhold i ulike medier. Studien viser blant annet at foreldre i langt større grad opplever at barn kommer i uønsket kontakt med vold gjennom TV fremfor dataspill. Alt i alt ble ikke vold karakterisert som spesielt problematisk i undersøkelsene, og reklame og banning opplevdes som problematisk av et større antall foreldre enn vold.
En studie med tittelen «The Effect of Video Game Competition and Violence on Aggressive Behavior: Which Characteristic Has the Greatest Influence?», som omhandler volds- og konkurranseelementer i spill, i sammenheng med aggresiv oppførsel. Studien konkluderte med at vold i spill ikke var tilstrekkelig til å øke nivået av aggresiv oppførsel, sammenlignet med ikke-voldelige spill, og at konkurranseelementer var en langt større faktor for aggresiv oppførsel, uavhengig av voldselementer i spillene.
Forskningsrapporten «Understanding the Effects of Violent Video Games on Violent Crime», datert 2011, sier blant annet: «Overall, violent video games lead to decreases in violent crime.»
